Sommer ferie og sommer latskap gir iver for nye ideer og ett samlet perspektiv rundt prosjektet som nå ser ut til å springe til alle kanter som ett zoologisk dyrehave som har åpnet porten. Man tar seg i å ville sette seg ned med prosjektet, men føler at det fortsatt er tid for å hvile seg i skyggen av ett tre, men når man ligger der vil man jobbe med ideen allikevel...
Jeg møtte en gammel familie medlem som snakket om naust og om gamledager, om teknikker og om materialer og nevnte at i fjøren i gamle dager brukte man osp som treverk fordi det naturlig tålte mye vann og ble bare herdet av saltvannet...
Ospen er jo ett treslag som sjeldent blir brukt i våre dager, og selv om treslaget er utbredt over hele landet fra Lindesnes til Øst-Finnmark er grunnen til at det ikke brukes først og fremst at det er ett lyskrevende tre iforhold til gran og furu. Treverket er også svært mykt, men har i gjelgjeld en minimal krype evne o veden tørker raskt opp og rotner derfor ikke. Trelast av osp er godt egnet til konstruksjon og ubehandlet ytterkledning, der får den etter hvert en patinert sølvgrå farge.
Menneskelig aktivitet har gjennom tiden redusert ospeinnslaget i norske skoger betraktelig. I det moderne skogbrukethar ospa vært betraktet som et ugras og derfor blitt fjernet manuelt og kjemisk i stor utstrekning. Krav til effektivitet i jordbruket har resultert i fjerning av osp i kulturlandskapet. Heldigvis tar landbruksnæringene nå mer bærekraftige hensyn og bevarer mye av ospa gjennom innføringen blant annet Levende Skog-standarden.
Om jeg vil bruke Osp er en ting, men å ta kontakt med Norsk institutt for skog og landskap for å se om man kan finne materialer vi nå ikke lenger bruker som kan være en viktig ressurs. Nå som hele det norske landskap er på vei til å gro igjen burde man vel lete etter egenskapene i de fantastiske råmaterialene vi har her til lands og se om de kan brukes! Her blir det nå tatt kontakt og håper på at de har ett godt materiale å komme med som tåler vær, vind og saltvann :-)
