Flytene boliger blir mindre flytende...

Prosjektet blir til mens vi går, og for min del har denne prosessen vært hard og tung. Jeg har gravet meg ned i hver en detalj jeg kunne komme over, og hvert felt som kunne linkes opp til mitt tema og ikke bare endt opp med ett kinderegg, men ett multitool som sikkert vært fancy på 80-tallet men som i grunn bare virker mot sin hensikt I dag. Jeg tror jeg ville bare vise at der er så mye som kan gjøres med dette prosjektet, noe som man ville ha fått gått dypere ned i hvis dette hadde vært et reelt prosjekt. ­Og som jeg ser andre i min klasse også gjør... man graver seg så dypt ned i materialet at man ikke kommer seg opp igjen.

For meg var det på tide å rydde pulten, snu hodet vekk fra flyteprosjekter med miljøvennlige løsninger, solcelle på taket og skrog konstruksjoner blandet med samtaler fra Gaia arkitekter om selvbærende arkitektur og Norske treverks forbundet.... bakgrunnen til alt er jo menneskene: det er møtet mellom generasjoner og den energien som skjer i ett konstruert felleskap... Det er ikke hvor miljøvennlige løsninger som man kan presse inn, men gode løsninger til en aktiviserende hverdag. Vi vet alle at tekniske ting kan løses, men det er ikke der jeg skal ta tak som Interiørarkitekt... Jeg skal jobbe med menneskene og deres opplevelse av hverdagen. Hva de forlater om morgenen, hvordan de forlater den, og hva de kommer hjem til på dagen.

Denne boligen som skal romme pensjonister og studenter med barn, og trenger ikke nødvendigvis å plasseres på vannet, men ha vannets egenskaper ... estetikken i den og variasjonene i den gir oss en bedre hverdag. Den øker livskvaliteten vår som igjen øker vår helsemessige gevist. Jeg vil gi studenter og pensjonister en mulighet til å bo i en kommunal bolig uten å få dette institusjonspreget og samtidig gi de en bolig som er plassert på en tomt man vanligvis bare ser luksusboliger eller store industri maskinerier på... Med dagens eldre øker fokusen på kvaliteten av eldreboliger betraktelig ettersom den neste generasjons pensjonister som betraktes som det grå gull både har bedre helse, bedre økonomi og ett mye større krav og konsumering... Og for å knytte nettopp disse generasjonshoppene sammen må leilighetene ha en høyere standard for å være attraktivt for pensjonistene ,og med eldrebølgen trenger man  også  ett stort antall boliger som er tilrettelangt for universell design.

Pga boligsituajsonen, økonomien og samfunnets utvikling i form av utdannelse blir generasjonsgrupper oftere adskilt og det naturlige møtepunkete i hverdagen viskes sakte med sikkert ut. Med denne oppgaven skaper man ett boligområde hvor disse naturlig knyttes sammen igjen og kan benytte seg av hverandres ressurser.

Så fra å være en by som skulle bygges som en flytende konstruksjon har jeg latt meg inspirere av arkitektene atomikarchitecture og arkitektene Diller & Scofidio som begge har brukt kvaliteten av vannet, men ikke latt seg begrense av vannes bevegelighet da de begge er fast forankret til grunnen. Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal ende opp med ett sirkus noe jeg var i ferd med å gjøre. Men å ta ett steg tilbake var jo nettopp det jeg gjorde nå...

Steget videre er å vise hvordan jeg jobber meg inn i mitt design med å trekke linjer mellom flor og fauna og lar meg inspirere av former som er skapt av naturen nettopp for å finne denne røde tråden, en kobling mellom natur og menneske.  Hvis jeg skaper dette boligområdet uten forbehold om landskapet rundt kan jeg plassere denne situasjonen hvor som helst. Som ett produkt som kan kobles på landskapet der det trengs boligplasser nært sentrum, men mangel på grunnflate å bygge på.