My favorite all time...

Jeg fikk beskjed av noen venner av meg å legge ut de husene og prosjektene som jeg har funnet inspirasjon ifra, eller artister/arkitekter som jeg beundrer for deres arbeid og måter å tenkte på... Så her kommer listen over noen av de tingene som rører ved mitt hjerte: Dette er mandag og vi starter med Filmer som jeg liker å se på, kunstnere og arkitekter som har betydd noe for meg.. Det er ikke nødvendigvis skuespillerne som gjør filmen og ofte tar jeg meg selv i å bare forelske meg helt i farger, former, rare siluetter og krims krams som dukker opp på skjermen.

Filmer som :

Moulin Rouge, Vidocq, Brotherhood of the Wolf, Phantom of the Opera, City of lost childen, Brøderne Grim, Lemony Snicket, Amelie, Pans Labyrint, Nanny Mc´Fee, Cocholate, the man who wan´t there, Needfull things, Edward Saksehånd, Little Woman, Tombstone, Mon oncle, triplets of belleville, City of lost childen, Geisha, Flyin daggers, the talented mr. Ripley, La vitae bella... and many more...

Først og fremst fotografen Per Eide... første gangen jeg så bildene hans ble jeg stående i en time å bare studere... om det var det umulige eller om det var det drømmende og farlige ved det. Jeg vil vel si i i ettertid at det er noe klisjé fylt... men allikevel noe å drømme av:

Da Arne Nøst hadde utstilling i Ålesund i 1999 kunne jeg ikke forstå hvorfor min venn kjøpte ett kunstverk av han til 30.000.... det var strekfigurer laget av kaffe, cola og blekk flekker... Men etterhvert som bildet i min venns leilihet ble hengende kom der historier, tolkninger, nyanser og muligheter.... og jeg tok meg tid til å verdsette hans rare og underlige tolkninger . Samtidig fikk jeg også se scenografien til Arne Nøst på Ålesund Kulturhus.. og for ett menneske som har sett utallige tetaerstykker og tolkinger er nettopp en scenografs tolkning og verdsettelse av sine skuespillere ett kunststykke i seg selv. Etter dette har jeg lett etter igjen å få denne totale opplevelsen av teater, musikk og scenografi blandet med gode skuespillere og fantastiske tolkninger av kjente stykker.

Videre skal jeg atter ha en klisjé en som jeg har elsket siden jeg var liten jente og fortsatt er like betatt av... forutenom Salvador Dali som jeg husket med elefanter med lange bein, og smeltene klokker var det nok Gustav Klimt som gjorde inntrykk på meg. I det hele tatt var jugendstilen og denne gesamtkunstwerk filosofien ett fristed fra alle andre intrykk.. vekk fra rosenrøde barbie bilder og kjedelig naturalisme som hang på veggen. Dette her var noe spennende og mystisk, dårlig var han til å male også som ikke klarte å male fingerer å hender slik jeg så det, men beundret han for hans ærlighet og mot i å vise det til andre:

Hvis jeg skal gå videre må vel Daniel Libeskind være en av de arkitektene som faktisk har itt meg en så fantastisk fysisk tilstedeværelse i arkitekturen. En ting er når alt er vakkert og spennende, provoserende og nytenktende.. men når rom kryper under huden din og setter følelser i bevegelse.. da blir man ydmyk: