Hera Hotwave skal hentes.. Og spenningen stiger i huset

                                      

Den store Dagen er kommet, hundebur og reisebag er kjøpt. Bæsjeposer, klo klipper,hundeshampo-tannbørste-hundeleker "oh my god" hva i allverden slags baby trenger så mye stuff som vi har handlet for den lille :-) men vi er godt forberedt... Har gått militærskole for det her, pugget som det skulle være til den viktigste eksamen i våre liv og tørrtrening på innkalling, hundetrix og lydighetskustus! Joda, vi er klar som ett egg, men var ikke forberedt på hvilke egg det var som skulle komme.

Jeg var så heldig å booke alt via norwegian som hadde en kjempe rimelig flybillett tur retur samme dagen, og hos Norwegian kan du krysse av for hund i kabinen. Reisebyrået hadde jeg brukt lang tid på å finne, ettersom den skulle dekke flyselskapenes kriterier når det gjaldt størrelse og fleksibiliteten, samtidig som vi også gjerne ville ha en veske som vi kunne bruke i bil og var lett å legge sammen. Valget falt på en Sleepypod Air dom ble sendt til oss fra USA, og viste seg å være helt fantastisk både i kvalitet, fleksibilitet og komfort! 
Planen var å legge noe godis i buret slik at hunden luktet noe godt og assosierer reisen med noe positivt, og jeg plasserte hundesnopet under liggeputen. 

   

Jeg var så heldig å bli plukket opp av Kennel eieren og fikk samtidig mange timer hjemme hos de til å spørre sv hjertets lyst, se hvordan hundene hadde det. Se lynnet til valpens foreldre og søsken, og samtidig venne den lille til lukten av deg som den nye eieren.

Og jeg var ikke kommet innenfor gjerdet på hundekennelen før den lille tok kontakt, og planen om hundegodteriet i reisevesken gav max effekt da hele familien, små og store, tanter og foreldre var inni det for å finne ut hvilken godsaker som skjulte seg :-) jeg tror den største gleden (selvfølgelig forutenom hunden selv) var muligheten til å bli så kjent med oppdretten og få ett innblikk i hva som ventet videre i fremtiden. 

Jeg ser at tiden jeg har brukt på å finne en god Kennel absolutt er verdt det, og det å kunne gå inn på foreldrene sin sykdomshistorikk er veldig viktig for å sikre at du har en livsledsager og ikke en utgiftspost som bare vil gi mer bekymringer enn gode dager. En sykdomsfri historikk gir en sikkerhet også i at Kennelen viser profesjonalitet i sitt yrke og ikke en pengemaskin slik som mange finn.no selgere har vært.

 ( ser dere bamsen i buret? Det er en varmeflaskebamse som er god å ha om natten)
Jeg dro da hjem med ny hund, nytt liv og blanke ark for hvordan hverdagen skulle bli... Og det skumle var vel at det minnet meg veldig om da jeg selv fikk barn.. Det lille skjøre vesenet som er 100% avhengig av deg, som klyngen seg til foten din med hvert steg du tar, og som står der med store øyner og lurer på hva som skjer videre nå.


Lille Hera, velkommen til den nye familien din!

Hera vs.Luna= Gresk gudinne eller planet

Jeg vet det... Jeg er 10 år gammel i oppførselen og har ennå ikke gitt slipp på tanken om at hunden vi nå har fulgt opp igjennom de snart 7 ukene skal hete Luna. Fordi jeg bestemmer, fordi jeg endelig skal ha meg hund og fordi...ja, jeg kan gjøre hva jeg vil...
... Så ser jeg på min datter som med sine bambi øyner sukker og sier, hun vil så gjerne at den skal hete Hera etter den greske gudinnen... Og jeg gjør som alle snusfornuftige voksne gjør, det som vi inni vårt hode...vårt innerbarnslige restefesters mareritt gjør; vi sier "selvfølgelig barnet mitt" spiser bursdagshatten vår og tenker at hadde jeg vært ti år og min mor gjorde dette mot meg så hadde jeg vært evig takknemlig. 

Vi vet nå at det blir en liten frøken strøken, og at vi også har fått vite at vi fått Kennelens favoritt hund var faktisk en overraskelse, vi trodde nemlig at den hunden skulle bli værende i Kennelen for fremtidige skjønne kull :-) så da har vi endelig fått vite hvem hunden er slik at vi får lagt ut ett bilde av henne... Til stor glede for alle i familien :-)

Vi venter oss en liten krabat på fire ben

Du kjenner den sikkert igjen... " mamma kan jeg få en hund? " Enten du har sagt det selv eller har en liten som sier dette så har vi vel alle vært i situasjonen, og hører foreldrene bortforklare steg for steg hvorfor man ikke burde ha en hund. Den koster penger, hvem skal passe den, den trenger luftetur minst tre ganger om dagen, og du må stå kjempe tidlig opp. Den lukter ekkelt og er grisete, og man har hår over alt, dessuten så ekskluderer vi alle våre venner som er allergiske.... Og man som liten tenker.... ??

Man ser på bildet som man har klipt ut av ett blad, eller våre moderne barn som har lagret en hel album på ipad'n, og tenker... Er det virkelig slik å ha de søte små hårballene?

Jeg har nå gjort det store, noe jeg ikke kan gå tilbake på, og sagt ja... til hund, men ikke når og lurte på hvor lenge man kunne hale dette ut for med det samme jeg har bestemt meg så kommer de "kloke ord" fra da jeg var liten opp igjen, skyggesiden av hundehold. Og jeg tenker...hm.. Vi får vente litt til, så får jeg studere litt mer om oppdragelse, rase og kvaliteter... Angsten for å binde seg til evige forpliktelser er stor i dagens fri flyt og fleksibilitetshverdag... 

Men så var jeg så heldig å se at der ble lagt ut info på finn om en kennel som ventet valper av den typen jeg har sett på de siste 3 årene. I ren glede og forglemmelse av frykt for våkenetter og bleieskift kastet jeg meg over tlf og ringte Kenneleieren, og satte meg på venteliste... ( hva skjedde? )  

Så nå har det bikket Januar, valpene ventes rundt 2 uke og vi krysser fingrene på at vi etter hvert kan få se bilder av små søte Parson Russel Terriere :-)