Vi venter oss en liten krabat på fire ben

Du kjenner den sikkert igjen... " mamma kan jeg få en hund? " Enten du har sagt det selv eller har en liten som sier dette så har vi vel alle vært i situasjonen, og hører foreldrene bortforklare steg for steg hvorfor man ikke burde ha en hund. Den koster penger, hvem skal passe den, den trenger luftetur minst tre ganger om dagen, og du må stå kjempe tidlig opp. Den lukter ekkelt og er grisete, og man har hår over alt, dessuten så ekskluderer vi alle våre venner som er allergiske.... Og man som liten tenker.... ??

Man ser på bildet som man har klipt ut av ett blad, eller våre moderne barn som har lagret en hel album på ipad'n, og tenker... Er det virkelig slik å ha de søte små hårballene?

Jeg har nå gjort det store, noe jeg ikke kan gå tilbake på, og sagt ja... til hund, men ikke når og lurte på hvor lenge man kunne hale dette ut for med det samme jeg har bestemt meg så kommer de "kloke ord" fra da jeg var liten opp igjen, skyggesiden av hundehold. Og jeg tenker...hm.. Vi får vente litt til, så får jeg studere litt mer om oppdragelse, rase og kvaliteter... Angsten for å binde seg til evige forpliktelser er stor i dagens fri flyt og fleksibilitetshverdag... 

Men så var jeg så heldig å se at der ble lagt ut info på finn om en kennel som ventet valper av den typen jeg har sett på de siste 3 årene. I ren glede og forglemmelse av frykt for våkenetter og bleieskift kastet jeg meg over tlf og ringte Kenneleieren, og satte meg på venteliste... ( hva skjedde? )  

Så nå har det bikket Januar, valpene ventes rundt 2 uke og vi krysser fingrene på at vi etter hvert kan få se bilder av små søte Parson Russel Terriere :-)