La deg innspirere...

Ved å jobbe meg bakover i loggene mine som jeg har som dagbok for mine prosjekter og idéer ser jeg mange gode løsninger som jeg har kommet med men som ikke har kommet nok frem, i skyggen av alt det faglige som man føler skal veie opp for konklusjonen av valgte emner. Det er derfor godt å ta seg litt tid til å se igjennom Design Strategien sin med målgruppe, hovedfokus, intensjoner og hva man vil lage... og så se hvilke gode idéer man kan bruke som en del av steget fra reaserch til produkt. For det er i denne fasen jeg er nå... produktet ( den morsomme delen av alt:-)


Jeg hadde latt meg innspirere av Dagens Næringsliv som kom med artikkelen om isbadere i Sverige... disse lange bryggene som står på påler og strekker seg langt ut i vannet for å ende opp i en møteplass på midten. Ett felles punkt for alle, byens befolkning... ett område der man kan trekke seg tilbake til. 

"Hver eneste dag vinteren gjennom kaster hundrevis av svensker klær og hemninger for å pleie kropp, sjel og sosial omgang rundt islagte badehull. Kaldbadhuset i Varberg bringer heldigvis tankene til varmere breddegrader." -D2 artikkel 




Samtidig fant jeg frem til  en gammel idé om å la seg innspirere av flor og fauna for å finne en form som kunne brukes så nært vannkanten, og kom over bilder jeg hadde plukket ut av skjell, reker, tang og isberg som jeg kunne jobbe meg rundt å hente inspirasjon ifra. Dette kunne være alt fra strukturen som kan brukes i oppbygging av vegger og former, til måten de ligger mot hverandre som kan gi inspirasjon til ganger og stier, møteplass og struktur.

 til. Ved å legge fotoene inn i Photoshop og bruke filteret Cut Out kunne jeg defragmentere bildet og få linjer og kontraster, men miste de detaljene som jeg ikke var ute etter... Man skal jo ikke lage ett hus som ligger på en tang klase, men selve strukturen i det er jo utrolig spennende. Bare ved å se på tangen som små veier med de mørke punktene som små byer sett fra ett fugleperspektiv gir jo rom for mye fantasi.

Ett annet prosjekt som inspirert meg var arkitektfirmaet H3ar  som har latt seg inspirere av formen noe som ligner på  lupiner.  Boliger som står støtt i vannmassen men som ligger tett opptil hverandre som blad, Bildene her er hentet fra loggen min og var den som gav meg en trigger til å fortsette med inspirasjoner fra naturen og hvordan jeg ville jobbe meg videre med min form som skal gjøres om til en bolig.  Det jeg må finne ut av er antallet boliger jeg vil ha, ( noe som jeg anser kommer til å bli rundt 150-200 med 50/50 familie leiligheter og pensjonister. Som hver skal ha boliger på ca. 70-90 kvm, og som enten skal bygges i ett stort borettslag eller flere moduler som kan settes inntil hverandre.. Hvis man skaper mindre moduler på rundt 70 boliger, så kan man koble på så mye man vil avhengig av  areal mulighet på vannet og antall boliger man trenger...

Såå....

jeg har jobbet videre med mange former men ser at der er en som stadig vender tilbake til meg: Reken. Dette dyret som svømmer baklengs og alltid ser seg tilbake. Kanskje litt poetisk og plassere henne i vannet og samtidig ideen om å se verden ikke bare i fremtiden men også med ett tilbakeblikk...

Ett bilde av en vanlig reke funnet på google... 

Swooop inn i photoshop så jeg fikk fjernet alle de små detaljene

Jeg tar en kjapp screen shot og snur den andre veien... og ser at jeg kan jobbe videre med følerhornene som gang partier, skjellene som boliger/blokker og beina.. hm.. kanskje kan være kai... båtplass... ett fellesområde eller kanskje badeplass for beboerne.... Og det lille området som ser ut om en øde øy kan bli barnehagen som har sin egen lekeplass ut mot høyre...

Oops... kanskje litt for mange detaljer som forsvant i defragmenteringenn, men dette kan jo kanskje brukes til bygninger sett ovenfra? Kanskje kan dette være blokkene med leiligheter?  

Jeg vet dette er litt galskap, men man finner aldri på nye ting hvis man lar seg true av fremmede tanker... Akkurat som peel stolen var innspirert av en Appelsin: 

Operaen i Bjørvika hvor arkitektene har latt seg innspirere av Isbreens egenskaper:

Så nå blir det spennende å se om man kan hente ut egenskapene i naturen mer ennå forme den nøyaktig som den. Ett håp om at selv hvor mye jeg forandrer formen at der skal ligge en rød tråd igjen som ikke kan sees for det blotte øye men som gir oss mennesker ett slags familiært utrykk.. 

Flytene boliger blir mindre flytende...

Prosjektet blir til mens vi går, og for min del har denne prosessen vært hard og tung. Jeg har gravet meg ned i hver en detalj jeg kunne komme over, og hvert felt som kunne linkes opp til mitt tema og ikke bare endt opp med ett kinderegg, men ett multitool som sikkert vært fancy på 80-tallet men som i grunn bare virker mot sin hensikt I dag. Jeg tror jeg ville bare vise at der er så mye som kan gjøres med dette prosjektet, noe som man ville ha fått gått dypere ned i hvis dette hadde vært et reelt prosjekt. ­Og som jeg ser andre i min klasse også gjør... man graver seg så dypt ned i materialet at man ikke kommer seg opp igjen.

For meg var det på tide å rydde pulten, snu hodet vekk fra flyteprosjekter med miljøvennlige løsninger, solcelle på taket og skrog konstruksjoner blandet med samtaler fra Gaia arkitekter om selvbærende arkitektur og Norske treverks forbundet.... bakgrunnen til alt er jo menneskene: det er møtet mellom generasjoner og den energien som skjer i ett konstruert felleskap... Det er ikke hvor miljøvennlige løsninger som man kan presse inn, men gode løsninger til en aktiviserende hverdag. Vi vet alle at tekniske ting kan løses, men det er ikke der jeg skal ta tak som Interiørarkitekt... Jeg skal jobbe med menneskene og deres opplevelse av hverdagen. Hva de forlater om morgenen, hvordan de forlater den, og hva de kommer hjem til på dagen.

Denne boligen som skal romme pensjonister og studenter med barn, og trenger ikke nødvendigvis å plasseres på vannet, men ha vannets egenskaper ... estetikken i den og variasjonene i den gir oss en bedre hverdag. Den øker livskvaliteten vår som igjen øker vår helsemessige gevist. Jeg vil gi studenter og pensjonister en mulighet til å bo i en kommunal bolig uten å få dette institusjonspreget og samtidig gi de en bolig som er plassert på en tomt man vanligvis bare ser luksusboliger eller store industri maskinerier på... Med dagens eldre øker fokusen på kvaliteten av eldreboliger betraktelig ettersom den neste generasjons pensjonister som betraktes som det grå gull både har bedre helse, bedre økonomi og ett mye større krav og konsumering... Og for å knytte nettopp disse generasjonshoppene sammen må leilighetene ha en høyere standard for å være attraktivt for pensjonistene ,og med eldrebølgen trenger man  også  ett stort antall boliger som er tilrettelangt for universell design.

Pga boligsituajsonen, økonomien og samfunnets utvikling i form av utdannelse blir generasjonsgrupper oftere adskilt og det naturlige møtepunkete i hverdagen viskes sakte med sikkert ut. Med denne oppgaven skaper man ett boligområde hvor disse naturlig knyttes sammen igjen og kan benytte seg av hverandres ressurser.

Så fra å være en by som skulle bygges som en flytende konstruksjon har jeg latt meg inspirere av arkitektene atomikarchitecture og arkitektene Diller & Scofidio som begge har brukt kvaliteten av vannet, men ikke latt seg begrense av vannes bevegelighet da de begge er fast forankret til grunnen. Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal ende opp med ett sirkus noe jeg var i ferd med å gjøre. Men å ta ett steg tilbake var jo nettopp det jeg gjorde nå...

Steget videre er å vise hvordan jeg jobber meg inn i mitt design med å trekke linjer mellom flor og fauna og lar meg inspirere av former som er skapt av naturen nettopp for å finne denne røde tråden, en kobling mellom natur og menneske.  Hvis jeg skaper dette boligområdet uten forbehold om landskapet rundt kan jeg plassere denne situasjonen hvor som helst. Som ett produkt som kan kobles på landskapet der det trengs boligplasser nært sentrum, men mangel på grunnflate å bygge på. 

My favorite all time...2

Søndagsfilm i høstværet:

Fortsetter med å finne ut av mine yndlinger... man har av og til ett land man besøker i sitt indre når man leter etter innspirasjon, eller bare trenger å komme seg vekk. Og for meg kan dette like gjerne være å se en film som setter meg i stemning, denne helgen var Eat, Pray and Love kommet til Bergens kino, og for oss mat og kultur interesserte så er dette en film å se ( spis mat før du ser den... man blir sulten)... En fantastisk film om det å finne ut hva man selv egentlig vil her i livet, om god mat og gode venner, om opplevelser og det å ta lærdom av det vi har opplevd men ikke lse oss inne fordi vi har opplevd ett fall... jeg vet det er en dame film, men som jeg sier igjen... en feel good film har sine verdier de også :-)

Shirin Neshat var en kunstner som jeg støtte på da jeg var i Berlin i 2005. Hennes sterke budskap og dramatiske bilder fenget min oppmerksomhet og jeg ble meget glad da jeg nå så at de film snuttene hun hadde som installasjon endelig var satt sammen til en film :

KVINNER UTEN MENN

Det er er Shirin Neshats debutfilm og bygger på den iranske kvinnelige forfatteren Shahrnush Parsipurs magisk-realistiske roman ved samme navn. Historiene til fire forskjellige kvinner vikles sammen sommeren 1953. Dette er en avgjørende tid i Irans historie, den demokratisk valgte statsministeren Mohammad Mossadegh blir styrtet i et statskupp ledet av USA og støttet av Storbritannia. Sjahen Mohammad Reza Pahlavi som hadde flyktet fra landet, blir gjeninnsatt.

Den er kino aktuell nå :-)

Jeg har forelsket meg helt i landart kunsteren Andy Goldsworthy som jobber med naturens, fagre, bevegelse form og tid... hans sarte måte å jobbe med sine valg av materialer er en fryd for øye. Bare sjekk ut dokumentaren om hans arbeid :Riverts and tides

Mix and match:

Her forleden kom jeg over en artikkel i Dagens Næringsliv d2 om fotografen Rune Guneriussen som

fotograferer hverdagslige gjenstander og setter de inn i naturen. Om det er ved havet eller midt i ødemarka,og det samme har vi med de p

roduktene han har enten det er en arbeidslampe, bøker eller telefoner som er linjet opp på stranden... Og ved å plassere disse to gjenstandene som du ikke assosierer med hverandre inni en ny kontekst vil du selv om iakttaker få en utrolig opplevelse. Forutenom ideen i seg selv så er jo hans fotografi så estetiske at man får frysninger når man ser de.

Litt produkt jeg liker...

Disse fantastiske plast koppene som i grunn er laget av keramikk er også noe jeg har veldig sansen for... designet av Rob Brandt.

Det å bruke noe vi ser på som søppel, ta formen og skape den om til noe som vi verdsetter ekstremt høyt .. det lille steget er meget viktig.

Det er litt som Moods of Norway har gjort nå.. de har tatt bondekulturen som har fått en meget lav status til å kjøre ekstremiteter som høyballer og champagne, man kan jo ikke gjøre annet enn elske slike sammensetninger.

Ole Martin Skaug er en meget spesiell keramiker... forutenom å bruke ekte gebiss i fine figurer, skape figurer som prestefaen osv.. så han har laget en del bisarre hunder og fisker, og selv om jeg ikke er noe nipse dame som må ha dill og dall i vinduskarmen så har denne keramikk figuren vunnet mitt hjerte...

Denne sørgelige pittbull som ser ut som om han skulle ha spist opp katten din ....

My favorite all time...

Jeg fikk beskjed av noen venner av meg å legge ut de husene og prosjektene som jeg har funnet inspirasjon ifra, eller artister/arkitekter som jeg beundrer for deres arbeid og måter å tenkte på... Så her kommer listen over noen av de tingene som rører ved mitt hjerte: Dette er mandag og vi starter med Filmer som jeg liker å se på, kunstnere og arkitekter som har betydd noe for meg.. Det er ikke nødvendigvis skuespillerne som gjør filmen og ofte tar jeg meg selv i å bare forelske meg helt i farger, former, rare siluetter og krims krams som dukker opp på skjermen.

Filmer som :

Moulin Rouge, Vidocq, Brotherhood of the Wolf, Phantom of the Opera, City of lost childen, Brøderne Grim, Lemony Snicket, Amelie, Pans Labyrint, Nanny Mc´Fee, Cocholate, the man who wan´t there, Needfull things, Edward Saksehånd, Little Woman, Tombstone, Mon oncle, triplets of belleville, City of lost childen, Geisha, Flyin daggers, the talented mr. Ripley, La vitae bella... and many more...

Først og fremst fotografen Per Eide... første gangen jeg så bildene hans ble jeg stående i en time å bare studere... om det var det umulige eller om det var det drømmende og farlige ved det. Jeg vil vel si i i ettertid at det er noe klisjé fylt... men allikevel noe å drømme av:

Da Arne Nøst hadde utstilling i Ålesund i 1999 kunne jeg ikke forstå hvorfor min venn kjøpte ett kunstverk av han til 30.000.... det var strekfigurer laget av kaffe, cola og blekk flekker... Men etterhvert som bildet i min venns leilihet ble hengende kom der historier, tolkninger, nyanser og muligheter.... og jeg tok meg tid til å verdsette hans rare og underlige tolkninger . Samtidig fikk jeg også se scenografien til Arne Nøst på Ålesund Kulturhus.. og for ett menneske som har sett utallige tetaerstykker og tolkinger er nettopp en scenografs tolkning og verdsettelse av sine skuespillere ett kunststykke i seg selv. Etter dette har jeg lett etter igjen å få denne totale opplevelsen av teater, musikk og scenografi blandet med gode skuespillere og fantastiske tolkninger av kjente stykker.

Videre skal jeg atter ha en klisjé en som jeg har elsket siden jeg var liten jente og fortsatt er like betatt av... forutenom Salvador Dali som jeg husket med elefanter med lange bein, og smeltene klokker var det nok Gustav Klimt som gjorde inntrykk på meg. I det hele tatt var jugendstilen og denne gesamtkunstwerk filosofien ett fristed fra alle andre intrykk.. vekk fra rosenrøde barbie bilder og kjedelig naturalisme som hang på veggen. Dette her var noe spennende og mystisk, dårlig var han til å male også som ikke klarte å male fingerer å hender slik jeg så det, men beundret han for hans ærlighet og mot i å vise det til andre:

Hvis jeg skal gå videre må vel Daniel Libeskind være en av de arkitektene som faktisk har itt meg en så fantastisk fysisk tilstedeværelse i arkitekturen. En ting er når alt er vakkert og spennende, provoserende og nytenktende.. men når rom kryper under huden din og setter følelser i bevegelse.. da blir man ydmyk: